|
|
 Jeg kan også la meg rive med av moralsk refs ispedd rettferdige harme som det kan høres ut som professor Fugelli benytter seg av, når han i en lettere humoristisk tone forteller folk at de må slutte å syte. De må slutte å tro at verden er lett og han sier så flott at vi alle må leve livet og danse med døden. Hvem kan være uenig? Det kan være mye sannhet i en god refs. Legen Skavlan, som for øvrig har en sarkastisk tone i sine innlegg sier noe av det samme. Nå må det være slutt på kravene fra alle dem som tror at helsevesenet skal stå på pinne for dem som har helt vanlige menneskelige problemer og sykdommer som går over av seg selv.
Og vi har vel alle vært ergerlig på ”syterne”. De som vi synes burde holde kjeft. De som burde vite bedre. De som ikke har noen problemer verdt å snakke om, etter vår mening. For sett utenfra er jo dette ”ingen ting” og i alle fall noe vi synes de burde tåle i et menneskelig liv. Vi gidder ikke å høre på dem; Lev, dans, tenk positivt og ikke ligg meg eller samfunnet til byrde blir svar de får.
Lignende uttalelser kan vi altså fra tid til annen også høre fra noen av dem som ikke bare har ytringsfrihet, men også ytringsmulighet titt og ofte ut i det offentlige rom. Rettferdig harme kan føles godt og viktig og på sin plass for den som uttrykker det. Noen kan nok bli vekket opp av en dvale av en riktig porsjon refs. Noen vil faktisk kunne komme på bedre tanker av slike taler ispedd banning, temperatur og folkelig språk. Det kan fungere som en lynavleder, en utløser, en utbalansering og en utblåsning også for den som får den i ansiktet. Men for mange vil den bare bli en trøkk, en dårlig samvittighet. En følelse av å bli misforstått, ikke bli sett, trodd eller tatt på alvor. For hvem kan måle et annet menneskes smerte?
Det finnes en annen ideologi, en annen måte å se på smerte og livet enn dette. Milton Erickson, den poliorammede, svensk-ættede psykoanalytikeren som kun kunne se fargen lilla og tok imot Hopiindianernes smykker som betaling. Han sa det slik: ”Folk er ok”. Det var rett og slett hans grunnleggende filosofi. ”Mennesker gjør sitt beste ut fra de forutsetninger de har og ut fra de handlingsmønstre de har tilgjengelig.” Og adferd er ikke alltid det samme som intensjon. Mye av dette har vi tatt til oss ved ILIANA akademiet.
Men vi tror ikke ”det beste” som enhver velger er den beste løsningen for den som velger dette, eller for samfunnet rundt for den saks skyld. Klaging og ”syting” er ikke funksjonelt i seg selv. Det mente nok ikke Erickson heller. Men det er den adferden som til en hver tid ligger i den enkeltes repertoar – eller skal vi si ”verktøykasse” – for hvis den ikke fylles opp med bedre verktøy så vil en stein måtte brukes som en hammer og to hender fungere som en sag.
Man kan latterliggjøre og skremme mennesker tilbake til stillhet og skam, men det hjelper ikke den enkelte å bli skjelt ut for at de har urealistiske krav til helsevesenet eller ønsker om et liv fritt for smerte. Det er alltid en positiv intensjon også bak urimelige ønsker. Det er mer nyttig å hjelpe den enkelte til å finne hvilke verdier som ligger bak handlinger og søken etter ”å bli sett”.
Når legen Skavlan gjør narr av alle som ikke kun bruker den skolemedisinen han tror på, og samtidig ber pasienter om å holde kjeft og holde ut sine engstelser og smerter og ikke løpe til legen så ofte, da har han ikke forstått den intense lengselen etter et bedre liv som de fleste etter min mening har, og har en rett til å ha. At han ikke vil ha meg på sitt kontor er ikke et problem for meg. For jeg har andre hjelpere og andre verktøy i min verktøykasse.
Selvfølgelig er jeg enig i at den enkelte trenger å ta mer ansvar for eget liv. Men hva betyr dette i praksis? Å ta ansvar betinger tilgang til indre ressurser. Legene Fugelli og Skavlan kommer begge fra det ”øvre sjikt” i samfunnet som alltid har fortalt ”folket” hva som er rett og hva som er galt, hva som er moralsk og hva som ikke er det. Det er på tide at fotfolket tas på alvor.
Jeg tror på å gi flere mennesker tilgang til indre ressurser. Dette må læres og det må rett og slett inn i skolen. I tillegg trenger vi en nedbyggingen av autoritære strukturer både i samfunnet og de vi er bærere av i vår egen psyke. Vi er fremdeles lært opp til å høre på autoritetene som vet så mye bedre enn oss selv. Vi trenger å vekke den indre autoriteten/læreren som kan lede den enkelte på egne veier og stå i mot stormene fra ”oven”. Jeg tror på selvutvikling i bred forstand, som en del av en kollektiv oppvåkning til felles glede og ansvar. For jeg tror at folk dypest sett er OK. Der er jeg enig med Milton Erickson. Livscoaching baserer seg på slike holdninger og utvikler den enkeltes muligheter til å ta mer og mer ansvar i eget liv. Da trenger man kanskje ikke å syte, fordi man vet hva man vil?
Er mitt problem at jeg ikke tåler litt temperatur i debatten? Sannheten er at jeg liker en frisk diskusjon – hvis diskusjonen er blant likeverdige. Og jeg har et behov for å komme de to eldre herrene i møte med en motvekt fra ”det surmulende folk”. For selv om det er noe i det de begge sier på hver sin måte, og jeg regner med at de begge faktisk har en positiv intensjon med det de gjør, så er det et problem at den rike hvite mann er overrepresentert i ordskiftet. Og dette er vi dessverre blitt vant til.
Mange gode humorister har en etisk holdning til latterliggjøring av andre. Spark oppover sier de, for makta trengs å utfordres. Å sparke nedover, slik disse to legene gjør ( den ene med humor og den andre med sarkasme), er ikke bare av det gode, og slettes ikke når den andre part sjeldent kommer til orde med egne synspunkter i det offentlige rom.
Livscoach Inge Ås
 Hvor kommer de store drømmene fra – og hvor ble det av dem? Husker du hva du drømte om da du var barn? Drømmene ligger på mange måter på vent dypt inn i SELV hvor vi ennå ikke vet hva de er. De vekkes etter hvert som vi møter verden. Som regel vekkes de av verdens motstand og av situasjoner som skiller seg fra drømmen. Som om verden trigger våre sanser, våre følelser og våre tanker. Vi berøres av det som treffer våre indre verdier. Vi berøres der vi er følsomme og har et sovende talent. Ikke alltid, men de vekkes ofte i negasjon til noe annet.
For barnet har drømmene med seg i møte med omverden. Barnet er ennå ikke en person med en utvokst personlighet. Det tar mange år, men underveis speiler og undrer barnet seg og forsøker å forstå både seg SELV og verden i ett stort sammensurium. Barnet vet ikke hvem hun er – hun bare ER. Og det er gjennom å finne ut hva hun ikke ER, at hun etter hvert får form for seg SELV og i verden. Dette tar tid.
Barnet smerter av alt det som ikke klinger av det dype vidunderlige i seg SELV. Og etter hvert sier barnet til seg SELV; dette passer ikke, dette klinger ikke, dette føles ikke riktig.
Og etter hvert som evnen til å tenke utvikles kan barnet tenke: dette vil jeg ikke, det er ikke det jeg ønsker. Men før dette er det bare noe som forvirrer, som skaper kaos og ubehag, og barnet vil forsøke å bevege seg fra det.
Slik våkner drømmene som et narrespill fra innsiden. Gjennom å speile det vi ikke vil, ikke ønsker, ikke tåler, kommer ønskene krypene fram. Og så kan vi være så heldige at vi møter noe som klinger, som passer eller som i alle fall ligner.
Alle barn har sanser de helst benytter seg av. Noen elsker å høre stemmer, lyder, musikk. Noen barn elsker å se! Og andre barn elsker å bevege seg, å bli berørt eller lukte og smake. Og inn gjennom disse sansene oppdager barnet hva som er av verdi for nettopp dem SELV.
Husker du hva du likte som barn? Og ønsker du å finne dine store drømmer igjen?
Det er bladt annet dette jeg kaller “indre politikk”, å finne fram til de dype verdier, og så utvikle dem og handle på dem. Det er de store drømmene som gjør oss til dem vi er. Og det er de store drømmene som gjør oss modige i livet. Men hvis de store drømmene undertrykkes, som vi ofte gjør, vil de ligge der som store og små støysendere. Støysendere som gang på gang vil føre oss ut i feil valg og mye trøbbel.
Høsten 2013 vil jeg tilby en drømmeutdannelse i Stavanger (påmeldingsfrist 15. aug.) og i Oslo (datoer kommer) Men alle SELVutviklingskursene vil også føre deg videre i din søken etter de dype og store drømmer. For de er der! Du har ikke mistet dem. Men de trenger en kjærlig hjelpende hånd fra deg SELV!
 Hva er så feil med den menneskelige evne til påvirkning av kropp og psyke?
Jeg har ofte på radioen når jeg gjør kontorarbeid, for det er det mye av når man er selvstendig arbeider og skaper, driver og utfører eget arbeid. For jeg er glad i jobben min, men noe arbeid er ren rutine og jeg får mulighet til også å ta inn andre inntrykk, som å høre på et og annet radioprogram.
For noen dager siden la jeg merke til at det i flere program ble snakket om hvordan mental trening kunne være bra for noen som hadde alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft. Dermed kom det også et intervju med kvinnen ( jeg fikk dessverre ikke med meg navnet hennes) bak innspillet på dagsnytt 18.00. Jeg hører Anne Grosvold to eller tre ganger i løpet av intervjuet spørre: “Du mener vel ikke at man kan tenke seg frisk!” “Å nei å nei”, sier intervjuobjektet. “Å nei selvfølgelig ikke” sier professoren. Etter tonefallet å dømme høres det ikke ut som om Grosvold stiller et spørsmål. Det høres mer ut som en oppfordring til å ta avstand fra den horrible meningen, og det virker som om intervjuobjektene også oppfatter tonefallet hennes og svarer i en slags forsvars tone.
Jeg er en av dem som faktisk har kritisert boka “The Secret” som kom for flere år siden, også innad i den såkalt alternativbevegelsen. Og mitt hovedanliggende var blandt annet å si at “negative” tanker ikke er farlige, at de bærer i seg en kime av noe som kan åpne opp for noe bedre. Jeg tror heller ikke at alt du tenker blir virkelighet. Jeg tror ikke at du “bare kan tenke deg frisk”, som om dette var en enkel greie, eller at det for den saks skyld alltid er et mål.
Jeg tror de fleste i Norge er glad for at vi har et helsevesen, selv om mange med meg mener at det finnes mange flere komplementære metoder som med hell kunne være en del av det hele. Men det var ikke det jeg ville kommentere her i denne bloggen.
Jeg lurer på hvorfor den menneskelig evne til påvirkning som regel likestilles med juks og placebo? Som om det er en menneskelig feil. Eller at vi kaller dette for menneskelige misforståelser, forvrengninger, eller noe vi i alle fall ikke kan stole på?
Vi lever i et ganske mekanisert samfunn, hvor tilliten til maskiner av forskjellige slag etter hvert har oversteget vår tillit til oss selv. Det er bra med maskiner, men det er ikke bra at vi i vår tilbedelse av deres fortreffelighet ikke videreutvikler våre indre fantastiske evner. Kroppen kan støttes med nyttige bevegelser, nærende kost og trening. Vår psyke kan støttes med mange metoder, og støttes også av det støtter kroppen.
Og så er det en del av oss da, som faktisk tror at det finnes “mirakler” i livet. Uforklarlige fenomener som også kan inviteres inn i vårt liv. Ikke dirigeres, ikke bestilles på postordre, ikke kommanderes. men det er et rom som vi kan tre inn i gjennom stillhet, gjennom meditasjon, hvor vår evne til tilstedeværelse kan øke betraktelig. Menneskelige mirakler – here we come!
 Hvor skal man ta tak? Og skal man det? Nytter det å komme på banen med noe som helst? Jeg tror de fleste gir opp. Og det er fristende. For jeg har fulgt med så godt jeg kan på Human-Etisk Forbund og foreningen Skepsis sin aksjon “Ingen liker å bli lurt” på FB og nettet, på Folkeopplysningen på TV og diverse utspill som ser ut til å spre seg i store deler av media for tiden og må rett og slett ta meg noen pauser innimellom fordi det hele er så massivt. Aggresjonsnivået minner om 70 åra og mange den gang så taleføre sin omfavning av AKP-ml – som også benyttet seg av ufine personkarakteristikker og sleivspark av samme karakter. Jeg synes ikke det er rart at få orker å kaste seg inn i denne trollete debatten med mange hoder! Den falske todelingen mellom såkalte skeptikere og såkalte alternative skaper i seg selv en umulig arena for diskusjon. Jeg må innrømme at mye av dette provoserer meg.
En hver ansatt i det offentlige helsevesenet vil ikke kunne stå inne for alles handlinger innenfor helsevesenet. En offentlig godkjent fysioterapeut ser det ikke som sitt anliggende å “rydde opp i egne rekker” når det gjelder dårlige leger eller sykepleiere eller kiropraktorer. Like lite som en praktiserende homeopat se det som sitt anliggende “å rydde opp” blant healere eller fotsoneterapeuter. Dette er rett og slett tull og tøys!
Innad i hver bransje er det viktig å diskutere etikk, utdanne medlemmer slik at de følger lover og regler, bygge opp klageinstanser og holde seg selv faglig oppdatert. Mye av dette pågår innen flere organisasjoner, skoler og fagforeninger utenfor det offenlige helsevesen. Dette må selvfølgelig fortsette og offentlige diskusjoner er bra for å skape mer interesse og for at flere enkeltpersoner og grupper ser viktigheten av dette. Hver faggruppe har likevel ikke ansvar for andre enn for sine egen medlemmer, selv om det her også finnes en del bra tverrfaglig samarbeid. Men dette arbeidet er jo like viktig innad i helsevesenet og det er nok ikke bare jeg som ønsker et sterkere tverrfaglige samarbeid her også. Men dette er en pågående debatt.
En annen debatt er om man kan avvise alle metoder som det ikke har vært gjort vitenskapelige undersøkelser om virkningen på. ( Jeg tar med vilje ikke med her uenigheten om hvilke undersøkelser som holder hvilke vitenskapelige mål, og om hvilke undersøkelsesmetoder som kan brukes til hva.)
Det virker det som om visse aktører utøver en altoverskyggende autoritær hylling av vitenskapen som den absolutte sannhet. Dette sammen med en merkelig idé om at vitenskapen hovedsakelig har kommet i mål og at det viktigste er undersøkt på denne måten. Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan urbefolkninger i regnskogen ville få det om de fikk et forbud mot å bruke urter som ikke var vitenskapelig bevist hadde virkning, selv om de i mange generasjoner hadde erfart at de hadde det . Eller Indias Vediske medisin som faktisk i vitenskapens navn røves av patentagenter som så mener de eier en del av den nasjonale arven, bygget opp av tusenvis av Indias innbyggere i tusenvis av år. For en arroganse! Og for en urettferdighet!
Å bevise at noe ikke fungerer kan man sikkert gjøre med mye. Men å undersøke, kartlegge hva som skjer når det fungerer, det er det lite interesse for. Vi har mye mer forskning på det som går galt enn på det som går bra. Vi forsker for lite på sunnhet, for lite på muligheten for påvirkning fra et menneske til et annet. Dette anses som suspekt. Den menneskelig påvirkning som kanskje er en av de sterkeste midler vi har, er utkonkurert av kjemi. Men slik er jo den moderne vitenskap ofte bygget opp. Med påstander som skal motbevises. Og mye av dette er ok. Det mest interessant ved denne kampanjen er likevel for meg fraværet av nysgjerrighet om mekanismer bak det som oftest kalles placebo. Grunnen til at jeg savner dette er at placebo brukes som motargument i kampanjen mot alle metoder deltagere i denne kampanjen selv mener er lureri.
Det er BARE placebo sies det. Personen ble BARE bedre av placebo. Dette kan også man si om resultatene kirurgen som delte sine klienter i tre grupper fikk. To av gruppene fikk hver sin type relevant kneoperasjon og den tredje fikk narkose, kirurgen gjorde alle inngrepene i lufta, men de fikk et sår som ble sydd og ble fortalt at de hadde fått en kneoperasjon. Å gjett hva som skjedde? Jo de som ikke ble operert ble like friske som de operert! Betyr det at vi kan la være å operere? Selvfølgelig ikke. Mye Allopatisk medisin er nødvendig og bra. Men hadde det ikke vært bra om vi også kunne forske på og benytte oss av pasientens egen iboende evne til selvhelbredelse? For det er jo det placebo er.
Nocebo er å “lure” noen til å bli syk. Forskning/undersøkelser gjort i et kjølig og aggressivt miljø vil kunne påvirke resultatet hvis vi skal teste en behandlers evne til å igangsett placebo. Et støttende miljø vil kunne øke sjansene for å kunne finne noen av variablene som gjør det mulig å nå over til den andre med stimulerende behandling.
Selv innen genforskning snakkes det om at det er omgivelsene som skrur av og på gener. Omgivelsene våre er også de emosjonell omgivelsene våre. Noen som lytter, som støtter og som lindrer. Kombinasjonen av behandlerens innstilling og tilstedeværelse er muligens like viktig som selve behandlingen, og kanskje til og med nøkkelen til at noe kan aksepteres på et indre plan hos den enkelt klient / pasient?
 Den som ikke er opptatt av å ta ansvar for naturen rundt seg, sager av den grenen de selv sitter på. Vi er selv natur og en del av naturen i sin helhet. Likevel kunne jorden fungerer utmerket uten oss. Vi derimot trenger naturen og jordas selvregulerende økosystem for å overleve. Alle vet at dette har mennesker forstyrret i mer eller mindre grad. Jeg kan ikke personlig ta ansvar for hva de som driver våpenindustrien holder på med. Jeg vet heller ikke nøyaktig hva “de” gjør. Men erfaringsmessig vet vi at det jevnlig blir avdekket sjokkerende “vitenskap” som har til mål å kontrollere og ødelegge enkeltmennesker og grupper. Krig åpner for det verste.
Vi er alle små bløte sårbare vesener. Og vi har litt forskjellige tålegrense for informasjon om forskjellige former for fare. Det er viktig å respektere egen grenser, og det er viktig å ikke miste håp. Håpløshet åpner for en type stress som virkelig ikke er til nyttig for noen.
Jeg tror likevel alle har et behov for å styre og kontrollere deler av sitt liv og deler av sine omgivelser. Å ta ansvar for noe, og å føle at det nytter, er viktig og verdifullt.
Men hvor mye ansvar er det mulig å ta? “Den som prøver å gape over hele verden blir stående med munnen åpen”. Hvor store “biter” kan du ta?
Jeg har lenge vært opptatt av radioaktivitet. Og har fulgt med dr. Helen Caldicut og nonnen Rosalie Berthel, som begge har vært viktige aktører som har advart mot atomindustrien, fra atomkraftverk til atombomber til farlig avfall. For meg er dette en bit jeg kan tåle. Dermed har Fukushima vært en katastrofe jeg har fulgt med på også etter at informasjonene sluttet å komme i dagsmediene.
En ting er å informere og aksjonere om den ytre økologi. Det vil noen synes er viktig. Men uansett er det viktig for alle å være klar over hva de kan gjøre for sin “indre økologi”. Her er en link til info. om tilskudd du kan ta for å avhjelpe radioaktiv påvirkning i din egen kropp. http://www.naturalnews.com/035975_Fukushima_radiation_cover-up.html
Fordi det indre og det ytre henger sammen, er dette tema for SELVutviklingskurset “Relasjoner og frihet”. Første mulighet er 1.-3. juni 2012. Du finner alle datoer på http://www.iliana.no/alledatoer.html
 In these days we are confronted with the ideas of a young Norwegian who calls himself a militant nationalist who in court says that the terrible actions he has done were done for me. He says that he has killed 69 young people and through bombing several official buildings killing 8 others, that this has been done for me as a Norwegian, European and a white person. It is very provoking to read his answers in the court these days. It is shocking and sad and I know there are many who cannot bear to se or hear or read about him and all the damage he has done. The grief of parents and friends and relatives is too much to imagine. And being a small country of 5.mill – we are all in grief.
Is there anything we can do? This is an extreme situation, but my reactions and other people’s reactions are still similar as in many other difficult situations. We react with our mind, emotions and body. Our reactions occur in the energy system and in the chakras.
We try to understand and sometimes we just cannot find an understanding. We can find theories and we can discuss possible scenarios. It is very hard to understand that someone in cold blood, can stand in front of young people, some only14 year old, and shoot and kill in over an hour, over and over again.
He will be sent to jail, and society will take precautions in some ways. But we as individuals will have to find a new point of balance in our selves. How can we do that?
Shock and sorrow and confusion touch our energy system in places where we have unresolved material from our own lives. Deep fear that shakes our foundation can be felt in the Root-chakra. And old fears are ignited again. We can feel as if the ground is gone. The Solar Plexus-chakra usually reacts together with the diaphragm and the constricted breathing, with a feeling of being challenged as an identity. Most of us have unreleased sorrow in our Heart-chakra that gets stirred up and needs to be released. And these are only some of the reactions we can experience on the personal level as we read news and see the court case on TV.
The most important thing you can do in such a situation is to take action and actively put your self in situations where you feel safe, loved and cared for. You can also use meditation and energy work to strengthen your own personal aura. Activating the chakras with your breath and visualizing colors in the different chakras can really help in this situation. Activating the Root-chakra by opening a bright red flower in the lower part of your hip area, and connecting this flower with another red flower in the middle of the earth, can be one way to stimulate a deeper feeling of grounding.
 Våren er en vanskelig tid for følsomme blærer  Gjennom årene har utallige kvinner spurt meg om råd mot blærekatarr, som har en tendens til å komme igjen og igjen. Mange har vært gjennom gjentatte behandlinger med tradisjonell skolemedisin uten at det hjelper. Jeg hadde selv en runde for mange år siden, og sulfapreparatene som jeg da fikk var til ingen hjelp. Og det gjør jo så innmari vondt!
Akutt lindring kan man få ved å sette seg over ei bøtte med varmt vann. Tranebær kan motvirke at bakteriene klumper seg. C-vitaminer kan også hjelpe. Men for mange, meg inkludert, hjalp det ikke nok. Så fant jeg M. Marcussens lille bok “Helbredende urter”. Ved siden av løvetannen utenpå boka står det: ” I denne bok træder den gamle urtekunnskap frem som en hjælp til helbredelse og sunnhed for nutidens menneske”. Jeg har den 14 utgaven fra 1974, og jeg tar ikke sjansen på å låne den bort lenger. Jeg tror du må søke i antikvariater for å finne den. Utgitt på forlaget Ny Tid og Vi i KBH.
Tidligere kunne vi bestille urteblandinger etter nr. på Svaneapoteket på Karl Johan. Nå må man kjøper alle urtene og blande dem selv. Men noen kan du jo plukke ute selv.
Blærekatar er nr. 224 og her er innholdet: like deler av bjørkeblad, enebær, nype, melbær, kjerringrokk, malurt, glatt grobladkjempe, kråkefot, peppermynte og legeveronica. Tilbereding: 1/2 til 1 liter kokende vann helles over 2 spiseskjeer urter. Trekkes i 10. – 15. min under lokk og siles. Drikk denne blandingen i løpet av dagen.
Pr. dag til voksne 2 spiseskjeer. Til barn mellom 10. og 15. år, 2 teskjeer og 1/2 til 1 teskje til barn under 10 år. Bruk hver urteblanding maksimalt i 4 mnd. Så etter en pause kan man bruke den igjen. Marcussen anbefaler emalje eller rustfritt stål til vannkoking – ikke aluminiumskjeler, men de håper jeg alle har kastet for lenge siden!
Da min niese fikk blærekatarr hadde jeg ikke denne blandingen, men jeg blandet det jeg hadde av tørkede enebær, litt nypepulver, peppermyntete og kjerringrokk. Så plukket jeg noen friske bjørkeblader ute, fant noen groblad i innkjørselen og ga henne dette til å trekke te av. Det fungerte utmerket! Det dette tipset med dine venninner. Lykke til!
 Foto Christian Vale Første “Hug-In” ble arr. forran Stortinget i dag. En liten gruppe møte fram, med norske og engelske plakater i papp: “Hug-In” eller “Gratis klem” – som jeg foretrekker å bruke. Norsk er tross alt det språket de fleste forstår her i landet. Og likevel, det kom noen turister, så en engelsk variant var nødvendig likevel. Jeg var blitt bedt om å holde en liten appell om klemmens viktige funksjon – så her er den i sin helhet:
Hva er en klem? Hud mot hud – Kinn mot kinn – Kropp mot kropp. Huden vår står i forbindelse med hjertet. Hjertet står i forbindelse med hele kroppen og har nervetråder direkte til hjernen. Hjernen snakker via nervetråder direkte til hjertet. Når vi klemmer åpner vi vår favn og rommer den andre.
Vi klemmer bryst mot bryst. Vi møtes hjerte til hjerte. Hjerte har et elektromagnetisk felt som vibrerer til alle celler i kroppen. Dette feltet kan måles 4 meter ut fra kroppen.
Når vi klemmer slipper vi stress. Fysisk kontakt avstresser slik at det beroligende nervesystenet slås på og det stressende slås av. Alle sykdommer har et forstadiet med stress. Da er de store musklene aktiviseres slik at vi kan løpe eller sloss. Er vi avslappet kan vi fordøye både inntrykk og mat og nye møter Når du klemmer noen du liker vil hjernen din produsere hormonet OXYTOCIN. Oxytocin produseres ved nærhet og berøring. Du blir mer avslappet og harmonisk!
Du kan også produserer oxytocin ved å puste og lage lyd, slik: HHHHHAAAAAA. Som om det var det deiligste i verden. En gang til: HHHHHAAAAA
Og selvfølgelig – med en klem!
Hva bør en klem være? En klem bør være gratis. Den bør være frivillig. Og den bør gis og mottas ofte. Oxytocin-nivået holder seg oppe i minst 20 min etter en klem. En klem i timen er en kjempegodgod idé!
Oxytocin kalles kjærlighetshormonet. Det øker tillitt til ukjente mennesker. Det senker fordommer mot andre kulturer, raser, kjønn. Dette sier faktisk forskning! Du føler deg mer tilstede, blir mer omsorgsfull og føler deg tryggere, sier professor i fysiologi Kerstin Uvnäs Moberg som oppdaget oxytocinet og hvilke effekter det har. Oxytocin demper stresshormonet kortisol. Det senker blodtrykket. Det lindrer smerte og hjelper kroppen å bli frisk. Det kan faktisk gjøre risikoen for hjerte- og karsykdommer mindre. Med høye nivåer av oxytocin får du en følelse av avslapning. Med større tillit til andre mennesker, kan du lettere lese andres signaler. Det gjør den sosiale omgangen lettere. Oxytocinnivåene øker mest av klemmer og kyss, og særlig ved sex og orgasmer. Men i dag skal vi konsentrerer oss om klemmen!
Mange mennesker er ensomme i dagens samfunn. Mange mangler nærhet og hudkontakt. Hudkontakt er så viktig at fortidligfødte nå overlever fordi de holdes nær hud. Mangel på nærhet og berøring kan gjøre at du føler deg litt nedpå, uten å være ulykkelig. Dessuten blir motstandskraften for stress og sykdommer dårligere.
Mange eldre mennesker savner nærhet. Hvis alle bestemte seg for å klemme en person hver dag – ville det faktisk hjelpe. Menn klemmer mindre en kvinner. Forskning viser at de har stor nytte av berøring. Og blodtrykket hos menn går mer ned enn hos kvinner med høyt blodtrykk.
Men om du ikke har kjæreste, skal du ikke bekymre deg. Også i møte med gode venner skapes oxytocin. Når du opplever at noen ser deg, lytter til deg og støtter deg, øker oxytocinnivået. Mengden er mindre, men tilstrekkelig for at du skal kjenne fellesskap, tillit og ro.
Hudsansen er alle sansers mor. Vi må ha god fysisk nærhet tilsvarende fem klemmer om dagen for å være i god psykisk balanse. Gode berøringer, naken hud som møter naken hud, utskiller hormonet endorfin, som virker smertelindrende og antidepressivt. Både testosteron- og østrogennivået øker, noe som er veldig bra for skjelettet og for hjerte-karsystemet. Barn som ikke får fysisk nærhet fra de er små og mens de vokser opp får en dårligere utviklingen enn andre barn. Du kjenner deg allerede bedre ved at noen bare tar på deg, eller for eksempel gir deg en klem. Så i dag skal det klemmes!
GRATIS KLEM TIL ALLE SOM ØNSKER DET!
 Mandag 30. jan. møtte 70 personer opp foran Utenriksdepartementet for å protestere mot import av GMO ( Genmodifisert) mais til mat, fôr og produksjon. Norge har ennå ikke godkjent GMO og motstanden er sterk i alle bondeorganisasjonene samt alle som er opptatt av økologi og sunn mat. Jeg har lenge vært opptatt av Monsantos ødeleggende framferd i verden. Vandana Shiva, er en kvinne man bør høre på i denne sammenhengen. Nå går India til rettsak mot denne gigantiske amerikanskeide storbedriften, som ved sin frøpolitikk har drevet over 200.000 småbønder i India til selvmord. I Ungarn brenner de nå GMOåkere for å forhindre spredning til egne maisåkre. Yess!
Nå skal den norske regjeringen se på søknaden for to maissorter, hvorav den ene tåler et sprøytemiddel vi ikke godkjenner i Norge og som vil bli forbudt i EU om kort tid. Monsanto påstår at dette vil gi verden mat. Men det gir bare mer gift og kontroll av verdens matfat på få hender.
De siste to ukene har jeg spredd info. om denne punktdemonstarsjonen over hele FB der jeg kunne finne siden om alternativ, mat, økologi og selvfølgelig sider om GMO og Monsanto. Jeg lagde en arr. side “NEI TIL GENMODIFISERT MAT!” under siden Kvinnehistorie, som jeg administrerer.
Men det begynte med at jeg plukket opp aksjonen “Occupy Monsanto” på FB, som skulle være i USA den 24. januar. Først trodde jeg den skulle være internasjonal og mente det var viktig å fa med Norge. Men det viste seg at det ikke var så mange land involvert. Da hadde jeg likevel funnet fram til Monsantokontoret i Norge. Det viste seg å være en svar-telefon til København. Jeg spurte meg rundt etter hvem jeg burde snakke med og kom fram til Bell som arbeider med GMOsaken i Utviklingsfondet. Dette er en organisajon som Framtiden i våre hender en gang startet. Nå er den støttet av blandt annet Norad og jobber med fattige bønder i andre land.
Så da Bell fortalte at regjeringen nå skulle vurdere om de skulle importere GMOmais, slo jeg fra med tanken om å aksjonere mot en telefon  – og heller gjøre en innsats her. Vi valgte likevel å ta en tur til den norske representanten for Monsanto for å overrekke en T-sjorte fra Utviklingsfondet og samtidig ta en prat med ham. Det viste seg at han hovedsakelig solgte Rundup ( et farlig ugressmiddel) til private hageeiere i Norge. Han kunne fortelle at Monsanto var opptatt av å få solgt inn til markedet i EU, og at Norge egentlig var et så lite jordbruksmarked for denne giganten, at vi ikke spilte så stor rolle.
Sverige er i EU, og vil sansynligvis følge EUs importbestemmelser. Men vinden stopper jo ikke ved menneskeskapte grenser. Så her er det viktig å ikke sove i timen hvis vi ønsker å redde vårt artsmangfold og vår helse. Hvis du underskriver oppropet og legger igjen din epostadresse vil Utviklingsfondet kan de gi deg beskjed når felles handling er påkrevet.
 Jeg har lenge ønsket å komme meg videre ut i verden med ILIANA modellen. For flere år siden hadde jeg en meditasjon hvor jeg så noe som lignet på Soria Moria i det fjerne. Det var en glitrende konstruksjon i et vakkert gullskimrende lys, langt over havet, i horisonten mot Nord-Amerika.
Jeg har bodd i USA og Kanada i perioder. i USA fra jeg var 4 til 6 år og fra jeg var 14 til 15 i tillegg til flere reiser i voksen alder. Jeg lærte å skrive og lese på engelsk før jeg lærte det på norsk. Jeg føler meg hjemme. Kanskje mer i Kanada, med sine lange tilknytning til Europa. Kanadiere virker mindre selvsentrerte, og de fleste er opptatt av å vise at ikke er fra USA. Men USA og amerikanere generellt er likevel mitt hjerte nært og amerikanere irriterer meg mindre enn det mange norske uttrykker at de føler i møte med dem. Jeg har likevel “ventet” på det riktige tidspunktet. For hva skal til for å få ILIANA-modellens budskap fram?
Innen markedsføring snakker man om 4 faktorer. Men min mor har lagt til en 5. faktor som hun kaller tidsånden. Kanskje er det det jeg kaller timing?
Det første er budskapet
Det andre er målgruppen
Det andre er mediet man velger
Det tredje er budbringeren
Det fjerde er altså tidsånden
1. Ca. 30 års arbeid har gitt meg et budskap jeg kan stå inne for. Problemet er kanskje at jeg ennå ikke har fått skrevet nok. SELF-serien har foreløpig bare en utgivelse, selv om flere ligger å vaker i mer eller mindre ferdige former.
2. Målgruppen er vanskelig å definere. For egentlig ønsker jeg å nå alle. Tilbakemeldingene fra leserene av Den store CHAKRABOKA forteller at den oppleves både enkel og dyp. Så kanskje det er mulig? Likevel må jeg velge målgrupper som allerede er interessert i noe av det jeg driver med. Her er det mengder av nettsamfunn hvor jeg kan koble meg til.
3. Mediet jeg har valgt er en bok, men for å komme gjennom lydmuren må flere media benyttes. Jeg har laget www.thechakrabook.com og laget en side på FB. Det kan bli Video og Audio etter hvert. Her er det bare å velge og vrake!
4. Budbringeren må være troverdig. Katrine Adair i Medialøven kurser enkeltmennesker og bedrifter i å møte media. Hun snakker om tre roller som media ofte setter personer i. Hun kaller rollene offeret, helten og skurken. Mange skriver bøker fra “offersynsvinklen”, hvor egne sykehistorier eller andre erfaringer er basis. Mange politiske bøker skrives om “helter” som angriper “skurkete systemer”. Jeg vet hvor jeg helst vil plassere meg. “Eksperten” er også en kategori Katrine snakker om. Jeg skal se om jeg kan benytte denne kategorien på en positiv måte. For jeg ønsker å gi videre metoder og verktøy som andre kan bruke i sitt liv.
5. Men er tidsånden der? Allerede har www.thechakrabook.com kommet på en bra statistikk etter Alexa tellingen. Det kan være fordi mange søker ordet chakra. Det kan også være at tiden er der? For tidsånden viser seg etter hvert. Det er bare å kaste seg utpå!
|
|
