|
|
 Jeg betaler gjerne skatt for velferd som andre trenger, selv når det ikke dreier seg om mine behov. Slik tror jeg mange i Norge tenker. Og når vi får studenter på fagutdannelsene ved ILIANA akademiet som får utdannelsen betalt av NAV er jeg glad for at vi har et system som gjør det mulig å reise seg igjen etter sykdom og ulykker av forskjellig slag. Jeg har en tro på at felleskapet har nytte av at vi sørger for hverandre. Jeg er glad for å kunne tilby alle som ønsker det verktøy som tidligere kun næringslivstopper og topptrente sportsfolk har fått i sine treningsopplegg for å kunne ble bedre på sine felt. Jeg tror på kraften i læring og på deling av tanker og ideer, også på måter som inkluderer mer enn bare inntellektet.
Og så spør jeg meg selv, hva er det som gjør at coachingen Navarsete har fått på skattebetalernes regning har fått sånn negativ presse?
Jeg vet det er agurktid! Og jeg vet at kvinnelige politikere ofte får mer på pukkelen enn mannlige. Men det er særdeles interessant å lese om holdningen fra f.eks. Foss om selvutvikling og coaching, som han tydelig mener er helt unødvendig. Hun skulle ha lært seg alt hun trengte gjennom partiarbeidet mener han. Og på denne måten stiller han også sin egen fortreffelighet opp som et forbilde. Det tok ham rimelig lang tid å komme ut av skapet, noe som i seg selv ikke har noe med denne saken å gjøre. Men bakgrunnen til at han kunne være åpen var jo at mange hadde gått før ham og tatt hovedstøyten i bl.a. media. Nå er det Navarsete som tar en støyt. Når mediastormen har lagt seg tror jeg flere politikere har blitt nysgjerrig og kanskje til og med fått øynene opp for nytten av coaching/Livsveiledning av forskjellig slag.
Og jeg er slettes ikke sur på at jeg som skattebetaler er med på å betale regninga! For skal andre ta bestemmelser på vegne av meg, vil jeg gjerne at de er veloverveid og at personen som tar dem også tar ansvaret for å være mest mulig i balanse i sitt liv når de gjør dette.
Hatten av for Navarsete – som har tatt ansvar for egen læring og utvikling!
 Når sola skinner slik som nå med speilblankt glitrende hav, og en varme som nesten er for mye – da er BUøyen kursgård stedet å være! Ungdomsuka har deltagere fra Italia, Frankrike og Norge og nå sitter de og spiller kort med alle de språk som er mulige. Noen har møtt hverandre tidligere på barneleierene vi har arr. her på Buøya gjennom årene og noen er nye bekjetskap. Det ser til at alle fungerer godt sammen. I dag var det bading og sjøsetting av aluminiumsbåten Mina som krevde samarbeid både fra båten og fra vannet.
Vi har innkvartert alle i Naustet, et to etasjes Nordlandshus som ble tatt ned stokk for stokk på et tidligere Kulturlandskapskurs. Hele huset ble buntet vegg for vegg og fløtet fra Sørøy på Austbø – ned Åkerøysundet helt til Hamnosen på Buøya. Det tok flere turer og det har tatt mange år å få det opp igjen. På ei øy uten annet enn handkraft og trillebår som kjøretøy tok det sin tid bare til gravingen av 8 påler som ble støpt for å skape et godt fundament for hele huset.
Nå står Naustet der med gresstak fra egen grunn og 5 – 6 soveplasser i alkovesenger i 2 etasje. Som alltid når man bygger selv har vi ting og tang som ikke er ferdig ennå, men det fungerer til det vi trenger det til i år igjen!
Jeg tror mange med meg er ganske fortvilet over oljekatastrofen til havs. Hver gang det skjer noe i denne størrelsesordnen skaper det, i tillegg til forbannelse og fortvilelse, kollektiv apati. For hva kan lille jeg gjøre? Når havene nå har like mye plastpartikler som plankton virker det umulig å snu. Men det er vi likevel nødt til å gjøre! På det ytre plan er det mange aktører som fortjener oppmerksomhet og en av dem er www.oceana.org.
Men hva med ditt indre ocean? I tillegg til å holde din ph-balanse på riktig nivå gjennom kost og mosjon, er det også viktig å holde din indre ph i balanse med riktige posjoner av optimisme og håp. Indre stress hjelper ingen! Jeg snakker ikke om å lukke øynene for realitetene – men ingen av oss kan leve uten håp om bedring. Det er en voksende internasjonal bevegelse som i tillegg til å være med praktisk og finansielt også benytter kollektiv visualisering og affirmasjoner. Les mer her: www.theintetionexperiment.com.
Er dette bare tull og tøys? Absolutt ikke. Martin Luther King ble drept pga sine visjoner. Å være med på å skape visjoner om gode løsninger, samarbeid og en strålende framtid er å aktiviere en “mulig framtid”. Disse indre bilder har kraft. Ikke i seg selv – men som energi som kan hjelpe oss til å holde ut mens vi finner kollektive og individuell løsninger. Sett deg ned og pust dypt og si til deg selv ” hva om dette kunne resulterer i noe som er enda bedre”. Og så lar du fantasien skape bilder på det som kan bli. Kjenn hvordan dette gir hele deg en indre ro, håp og støtte i en vanskelig tid! Ønsker du mer hjelp og innsikt til slikt arbeid kan du også få individuel hjelp til dette. Eller du kan gå på kurs.
Jeg går ikke bare til behandlere og veiledere for å få råd eller hjelp, jeg går like mye for å lære om metoder og få nye vinklinger. Det er flere nyttige sider ved å bruke seg selv til utforskning av terapi og veiledning på behandlingsmarkedet. I tillegg til å lære om metoder, får jeg et knippe av gode medspillere med som bonus. Aksel Forsén Andreasen fra Troms er en slik mann.
En trollmann av en kiropraktor med hender som “ser” det meste. I tillegg har han i et år nå arbeidet med “atlas profylaxe” – en fabelaktig metode som kan gi fabelaktige resultater. Kort sagt kan det øverste benet på ryggraden klemme på nerver og blodomløp og hindre spinalvæskens gang opp og ned ryggraden. Dette kan få store fysiske og psykiske konsekvenser. Han kommer til Oslo en gang i mnd. og har allerede rettet på flere av mine klienters atlas.
I går snakket vi om de positive virkningene dette kunne få for en del mennesker med ADHD og ADD-diagnoser. Når jeg setter dette sammen med hva Øyvind Engebretsen ved www.optiskkompani.no sier om hvordan dårlig samsyn kan gi samme diagnoser, så ser jeg på nakken fra flere vinkler. Hver gang vi beveger øynene beveger vi visse muskler i nakken. De er under press fra mange kanter. Så like viktig som balansen nede er – er balansen øverst i ryggraden også viktig. Godt vi har mange behandlere som ser deler av bildet så godt som disse to!
 Initiativet som Unni, Bertil og jeg tok i forbindelse med 1. mai i år har vokst seg til en stor og aktiv facebookgruppe. Målet er 30.000 – nå er vi snart 5000 og vi vokser hver dag. Håpet er at rammevilkårene for alle dem som skaper sin egen arbeidsplass og gjør jobben – skal kunne være til å leve med slik at flere små foretak overlever. Dette er både distriktspolitikk og kvinnepolitikk siden 3 av fire enkeltpersonsforetak er kvinner. Det er ikke bare de store bedriftene som gjør det mulig å bo rundt omkring i landet. Vi vet at kvinner forsvinner fra bygdene pga mangel på jobb. Hvis en kvinne skaper arbeid, om det så bare er til seg selv, vil dette gjøre at hun kan bo i området, hun bruker butikken, noen vil ha barn på den lokale skolen o.s.v. Meld deg inn i gruppa! http://www.facebook.com/selvstendigearbeidere
 Mange ønsker å være mer kreative. Farger og former er kanskje letteste måten å begynne med dette. Å stå ute og male til bølgeskulp er en opplevelse i seg selv. Og når du har meditert på fargene og gjenkjent dem i naturen rundt deg – da vil din naturopplevelse aldri bli den samme. For tredje gang tilbys malekurs for nybegynnere og den drevne i sammenheng med selvutvikling på BUøyen kursgård. 4. til 8. juli kan du oppleve “himmelblå” – for dette er på den vakre Helgelandskysten og bedre kan det ikke bli uansett vær. Påmeldingsfristen er 25. juni. Jeg har selv vært på høstutstillingen, mine grafiske blad er offentlig innkjøpt og jeg har vært lærer i Firenze for kunststudenter fra Florida universitetet. Du vil selvfølgelig lære om fargeblanding, form, komposisjon, form, skygge, utsnitt og i tillegg få leke og åpne for dine skulte kreative ressurser!
 Uka etter fra 10. – 15. er det muligheter for VISJONVAKE.
Påmeldingsfrist her er 1. juli.
Det ser kanskje rart ut at jeg i dette blogginnlegget fremhever en artikkel av Levi Fragell, en tidligere leder av Human-Etisk Forbund, når jeg i den nest siste bloggen skrev om mitt oppgjør med redaktøren for internbladet i det samme livssynssamfunnet.
Men er det er jo ikke jeg som har misforstått her. Jeg har alltid ment at kritikk av religion og dogmer er helt nødvendig for å skape et godt samfunn. All fanatisme som hindrer mennesker å leve et individuelt valgt liv er jeg motstander av. Og det er i dette lyset jeg ser diskusjonen som hijab. Retten til ikke å bære dette plagget er for meg den viktigste kampen å støtte, så lenge kvinner drepes og voldtas i land hvor dette anses som guds lov. Derfor var jeg også initiativtager til dannelsen av Holistisk Forbund, som også avgrenser seg mot religion og dogmatisk tenkning.
Jeg vil faktisk verken kalle meg ateist eller agnostiker – rett og slett fordi begge disse definisjonene er en identitet i relasjon til religion. Åndelig eller spirituell eller holistisk er bedre ord for meg. Og alle disse inneholder humanismen etter mitt syn. Eller kanskje jeg rett og slett skal kalle meg nysgjerrig? Levi Fragel skriver om viktigheten av å kritisere “de hellige skrifter”. Det er viktig det! Les her
ILIANA-livsveileder Jane Gulbrandsen gjorde meg oppmerksom på en kollage/illustrasjon som stod i Human-Etisk Forbunds internblad Fri Tanke i februar 2010. Fri-Tanke har et opplag på 80.000 og den sendes til bibliotek o.l. I tillegg legges bladet på hjemmesiden og kan leses av alle.
Et portrettfoto fra et intervju av meg var brukt i senteret av kollagen. Over hodet mitt var det satt en figur med chakra på og på brystet mitt var emblemet til “The Secret” limt på som en medalje. Øynene mine var dessuten klippet ut, eller stukket ut som en annen sa, og erstattet med noe blått. Teksten til bildet latterligjorde personen på bildet. Kollagen var illustrasjon til en kritisk artikkel om “The Secret” og nevnte ikke meg ved navn. Illustrasjonen var grotesk og flere sa de fikk vondt i magen av å se på den. Å være representant for “The secret” er dessuten langt fra der jeg står. Når en av artiklene senere i bladet nevner ILIANA akademiet ( som et medlem av studieforbundet SO) og kaller det ILIANA akademiet og de andre medlemmene i SO holder på med for tull og fjas ( og verre) – så var det vanskelig å se at dette var tilfeldig. Redaktøren nektet for dette og sa at de bare hadde tatt en “tilfeldig person”. Men uavhengig av redaktørens motiver var dette, sett utenfra, et angrep det var vanskelig å overse.
Det korte med det lange var at jeg først hørte på alle reaksjonene fra mennesker jeg stoler på, så ringte jeg pressens faglige utvalg og forstod at dette var det lover mot og så tok jeg kontakt med advokat. Saken begynte å rulle. Kollagen ble endelig tatt bort fra pdf. på nettet, men flere dager etter at jeg gjorde redaktøren oppmerksom på dette. Pressens faglige utvalg ba redaktøren om å finne en minerlig løsning og vi møttes etter hvert med advokater tilstede. Jeg fikk dem ikke til å trekke tilbake bladene fra bibliotekene, men alt i alt var jeg fornøyd med den beklagelsen vi ble enige om skulle stå i bladet. I tillegg ville jeg ha inn et innlegg. Jeg trakk så klagen fra PFU.
Hvorfor gjorde jeg alt dette? Fordi jeg mener man skal reagerer på overgrep også mot seg selv. Men også fordi jeg mente dette kunne skade ILIANA akademiet og dermed også alle som har sin utdannelse og har gått på kurs ved ILIANA. Bilder gir dessuten ubeviste signaler som vanskelig viskes bort. Mange humanister velger våre kurs og utdannelser nettopp fordi vi arbeider med SELVutvikling med beina på jorda. Så dette overgrepet slo ned i vår kundekrets.
Beklagelsen fra redaktøren kan lese på s. 7 i det siste nr. av Fri Tanke på hjemmesiden deres. Les her
Hvis du vil lese artikkelen som kollagen var laget til – finner du den i nr. før av Fri Tanke på side 32 – hvor også teksten til illustrasjonen står øverst i høyre hjørne.
I det siste Fri Tanke står mitt innlegg på s. 44. Jeg valgte å ikke skrive om saken – men om min egen reise fra ytre til indre politikk og hvordan SELVutvikling er en viktig del av dette. Ta gjerne en titt og fortell hva du synes.
 Fra lanseringen av Den store CHAKRABOKA i november til idag – har det vært en strøm av hyggelige tilbakemeldinger. Boka selger jevnt og trutt og da Norli i Universitetsgt. ringte for en stund siden og fortalte at folk spurte etter den ble jeg stolt. Det er tross alt et eget lite forlag som gir ut boka og det betyr at mange må lete litt etter den.
Nå er det 6 steder i Oslo som selger den. De fleste bestiller og får den i posten. ArunA akadmiet har lagt den på litteraturlista så deres studenter får skolepris som seg hør og bør. Jeg håper jo at flere skoler vil si ja til dette tilbudet.
Før jeg ga ut boka ble jeg spurt om min målgruppe. “Alle”, sa jeg. Det er ingen god ide fikk jeg høre. Man bør spisse seg mot et publikum. Men det var ikke mulig for meg. Nå ser jeg at jeg får tilbakemeldinger fra “alle”.
“Jeg har ikke interessert meg for chakra” sa lederen for Tanums alternativavdeling. Senere anbefalte hun den i en stor annonse i bladet VISJON. Også er det dem som vet mye. Helga Kvamme fra vestlandet er en annerkjent healer og skriver på facebook: “Ellers er boken din utrolig bra. Jeg leser litt når det faller seg slik og slår opp i den når jeg lurer på noe. Takk!!” Da blir jeg glad – når den nettopp kan favne så vidt!
Siste “bokbad” er på messe i Askerhallen lørdag 29. mai kl.17.00. “SELVutviking og CHAKRA – om å ta sosialt ansvar med beina på jorda” heter arrangementet. Fotograf og lederutvikler Maria Lundberg intervjuer. Les om alle foredragene og Bokbadet her: Alternativmessa i Asker
Jeg er opptatt av at vi må minske skillene mellom våre polariserte ideer om hva som er sykt – friskt. Livet er ikke bare hyggelig og morsomt – og det er ikke sykt å sørge eller bli lei seg. Ideen om det perfekte kan bli en fiende for vekst. Og frykten for sykdom kan hindre mange mennesker i å kjenne etter og bli kjent med den de dypest sett er.
Mye læring hindres av at lærere er redd for å bli terapeuter. Elever/studenter kan “sette seg fast” i gamle skuffelser, og man trenger å kunne bruke metoder som for noen vil kalles terapi. Jeg har hatt mange unge mennesker til ILIANA-livsveiledning som ikke har fått hjelp på skolen til å komme over slike skuffelser. De henger etter og klandrer seg selv. De har ikke lært noe om å gå igjennom “sorgtuneller” og de har urealistiske ideer om hvem de ønsker å være. Til slutt blir de kalt syke. Det blir en ond sirkel.
SELVutvikling må inn i skolen. Først må nok lærerene få dette inn i lærerutdannelsen. På Nesna lærerhøyskole har jeg ved to anledninger hatt seminar om dette. På Tromsø universitet har jeg vært med på å skolere lærere som skulle oppgraderes innen pedagogikk. Litt over halvparten mente dette var den viktigste læringen de noen gang hadde fått. Resten ble provosert over at de skulle “gå inn i seg selv” og mente dette ikke hadde noe med lærergjærningen å gjøre. Dette er en del år siden – så forhåpentligvis er dette forandret. Selvutvikling står i lærerplanen.
Kanskje vil livslæring kunne komme inn i skolen etter hvert. Da står mange ILIANA-livsveiledere klare til jobben! Finn en ILIANA-livsveileder
|
|