Trenger vi refs fra autoriteter?

Jeg kan også la meg rive med av moralsk refs ispedd rettferdige harme som det kan høres ut som professor Fugelli benytter seg av, når han i en lettere humoristisk tone forteller folk at de må slutte å syte. De må slutte å tro at verden er lett og han sier så flott at vi alle må leve livet og danse med døden. Hvem kan være uenig? Det kan være mye sannhet i en god refs. Legen Skavlan, som for øvrig har en sarkastisk tone i sine innlegg sier noe av det samme. Nå må det være slutt på kravene fra alle dem som tror at helsevesenet skal stå på pinne for dem som har helt vanlige menneskelige problemer og sykdommer som går over av seg selv.

Og vi har vel alle vært ergerlig på ”syterne”. De som vi synes burde holde kjeft. De som burde vite bedre. De som ikke har noen problemer verdt å snakke om, etter vår mening. For sett utenfra er jo dette ”ingen ting” og i alle fall noe vi synes de burde tåle i et menneskelig liv. Vi gidder ikke å høre på dem; Lev, dans, tenk positivt og ikke ligg meg eller samfunnet til byrde blir svar de får.

Lignende uttalelser kan vi altså fra tid til annen også høre fra noen av dem som ikke bare har ytringsfrihet, men også ytringsmulighet titt og ofte ut i det offentlige rom. Rettferdig harme kan føles godt og viktig og på sin plass for den som uttrykker det. Noen kan nok bli vekket opp av en dvale av en riktig porsjon refs. Noen vil faktisk kunne komme på bedre tanker av slike taler ispedd banning, temperatur og folkelig språk. Det kan fungere som en lynavleder, en utløser, en utbalansering og en utblåsning også for den som får den i ansiktet. Men for mange vil den bare bli en trøkk, en dårlig samvittighet. En følelse av å bli misforstått, ikke bli sett, trodd eller tatt på alvor. For hvem kan måle et annet menneskes smerte?

Det finnes en annen ideologi, en annen måte å se på smerte og livet enn dette. Milton Erickson, den poliorammede, svensk-ættede psykoanalytikeren som kun kunne se fargen lilla og tok imot Hopiindianernes smykker som betaling. Han sa det slik: ”Folk er ok”. Det var rett og slett hans grunnleggende filosofi. ”Mennesker gjør sitt beste ut fra de forutsetninger de har og ut fra de handlingsmønstre de har tilgjengelig.” Og adferd er ikke alltid det samme som intensjon. Mye av dette har vi tatt til oss ved ILIANA akademiet.

Men vi tror ikke ”det beste” som enhver velger er den beste løsningen for den som velger dette, eller for samfunnet rundt for den saks skyld. Klaging og ”syting” er ikke funksjonelt i seg selv. Det mente nok ikke Erickson heller. Men det er den adferden som til en hver tid ligger i den enkeltes repertoar – eller skal vi si ”verktøykasse” – for hvis den ikke fylles opp med bedre verktøy så vil en stein måtte brukes som en hammer og to hender fungere som en sag.

Man kan latterliggjøre og skremme mennesker tilbake til stillhet og skam, men det hjelper ikke den enkelte å bli skjelt ut for at de har urealistiske krav til helsevesenet eller ønsker om et liv fritt for smerte. Det er alltid en positiv intensjon også bak urimelige ønsker. Det er mer nyttig å hjelpe den enkelte til å finne hvilke verdier som ligger bak handlinger og søken etter ”å bli sett”.

Når legen Skavlan gjør narr av alle som ikke kun bruker den skolemedisinen han tror på, og samtidig ber pasienter om å holde kjeft og holde ut sine engstelser og smerter og ikke løpe til legen så ofte, da har han ikke forstått den intense lengselen etter et bedre liv som de fleste etter min mening har, og har en rett til å ha. At han ikke vil ha meg på sitt kontor er ikke et problem for meg. For jeg har andre hjelpere og andre verktøy i min verktøykasse.

Selvfølgelig er jeg enig i at den enkelte trenger å ta mer ansvar for eget liv. Men hva betyr dette i praksis? Å ta ansvar betinger tilgang til indre ressurser. Legene Fugelli og Skavlan kommer begge fra det ”øvre sjikt” i samfunnet som alltid har fortalt ”folket” hva som er rett og hva som er galt, hva som er moralsk og hva som ikke er det. Det er på tide at fotfolket tas på alvor.

Jeg tror på å gi flere mennesker tilgang til indre ressurser. Dette må læres og det må rett og slett inn i skolen. I tillegg trenger vi en nedbyggingen av autoritære strukturer både i samfunnet og de vi er bærere av i vår egen psyke. Vi er fremdeles lært opp til å høre på autoritetene som vet så mye bedre enn oss selv. Vi trenger å vekke den indre autoriteten/læreren som kan lede den enkelte på egne veier og stå i mot stormene fra ”oven”. Jeg tror på selvutvikling i bred forstand, som en del av en kollektiv oppvåkning til felles glede og ansvar. For jeg tror at folk dypest sett er OK. Der er jeg enig med Milton Erickson. Livscoaching baserer seg på slike holdninger og utvikler den enkeltes muligheter til å ta mer og mer ansvar i eget liv. Da trenger man kanskje ikke å syte, fordi man vet hva man vil?

Er mitt problem at jeg ikke tåler litt temperatur i debatten? Sannheten er at jeg liker en frisk diskusjon – hvis diskusjonen er blant likeverdige. Og jeg har et behov for å komme de to eldre herrene i møte med en motvekt fra ”det surmulende folk”. For selv om det er noe i det de begge sier på hver sin måte, og jeg regner med at de begge faktisk har en positiv intensjon med det de gjør, så er det et problem at den rike hvite mann er overrepresentert i ordskiftet. Og dette er vi dessverre blitt vant til.

Mange gode humorister har en etisk holdning til latterliggjøring av andre. Spark oppover sier de, for makta trengs å utfordres. Å sparke nedover, slik disse to legene gjør ( den ene med humor og den andre med sarkasme), er ikke bare av det gode, og slettes ikke når den andre part sjeldent kommer til orde med egne synspunkter i det offentlige rom.

Livscoach Inge Ås

5 kommentarer til Trenger vi refs fra autoriteter?

  • Mette

    Tusen takk for disse ord!! De trengte jeg sårt akkurat nå;)

  • heidi

    Jeg får ikke tak i hva du kritiserer Fugeli for. Dette er jo to vidt forskjellige mennesketyper.

  • Jeg kritiserer ikke mennesket Fugelli, ei heller Skavland som person, selv om jeg absolutt har mer sans for Fugellis vesen. Jeg setter lys på hvordan noen personer om og om igjen får plass i det offentlige rom for å uttale seg om enkeltpersones valg og ønsker. For det første er det et spørsmål om yttringsfrihet og yttringsmulighet og for det andre om hvilken vinkel disse herrene er i stand til å se verden fra.
    Begge vanligjør, på hver sin måte, livsutfordringer og problemer og ber folk holde ut fordi det er vanlige menneskelige problemer. Skaval gjør narr av folk som ikke finner all hjelp i helsevesenet og Fuggeli ber folk “danse”. Av disse to vil jeg foretrekke Fuggelli, men det han kommer med er ikke nok hjelp for den enkelte er mitt poeng. Livsutfordinger eller vanlige problemer kan bli for store og massive for mange og da hjelper det ikke å si at det må du bare holde ut. Jeg har jobbet med selvutvikling og erfaringsbasert læring i over 30 år og
    ser nytten av metodene. Jeg skulle ønske syk og frisk ikke var de eneste kategoriene. Men hvor skal folk gå hvis de føler seg utilpass og ikke har lært annet enn at legen er stedet å gå? Altså mener jeg at vi trenger mer enn rikssynsing. Vi trenger konkret opplæring i selvutvikling og selverkjennelse og jeg mener det bør inn i skolen. Så brukte jeg Skaval og Fuggelli og min oppfattning av nettopp to vidt forskjellige leger, for å få fram mitt poeng.

  • Anita Haglund Grindvold

    Utro synd at ikke også disse meningene får kommet ut i beste sendetid. kanskje da flere hadde begynt og lete etter sine indre ressurser og funnet ut at de er helt ok.

  • Tone Weiby

    Tusen takk Inge FOR MEGET kloke og gjenomtenkte ord :-)

    Det heter at man skal gå i en annens sandaler for å kjenne hvor den trykker.
    Vi har alle menneskerettigheter,men fått utdelt forskjellig kapital og verktøy.

    Takk også for at du holder deg til saken og ikke person -det er det mange som ikke forstår forskjellen på.
    Urett betyr ingenting for dem som ikke blir rammet av den selv.

Skriv en kommentar

 

 

 

Du kan bruke disse HTML etikettene (tags)

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>