Kropp og sinn og salt!

En av mine lærere i grunnmedisin på Arcanum i Gøteborg på begynnelsen av 80-tallet var hjerneforsker. Jeg studerte klassisk homeopati, og som et forsøk på å få anerkjennelse for studiet hadde skolen valgt topp forskere til å undervise i skolemedisin og leger fra England til å undervise i Homeopati som selvfølgelig også var homeopater. I dag ser vi hvordan homeopatien har vanskeligheter med å vinne fram, selv om mange erfarer gode virkninger i hverdagen.
Men jeg fikk i alle fall en suveren innføring i Allopati ( skolemedisin) langt over sykepleiernivå. Og det er jeg fremdeles glad for i dag. For kroppen vår avslører om og om igjen intrikate viktige sammenhenger mellom systemer, organer og psyke.

Foreleseren om hjernen og nervesystemet begynte sin første forelesning slik: “Det jeg lærer dere nå må dere lære, for jeg holder en høy stryk. Men i morgen er det feil.” Jeg husker at det gikk et sukk gjennom studentgruppen og de fleste tenkte nok, herlighet, hvorfor skal jeg lære det som blir feil? Og så la jeg merke til noen få som i stedet for å synke sammen, faktisk så ut som om de fikk en mer oppreist stilling og enda større ører og øyne, og kanskje tenkte de som meg: Endelig en skolemedisiner som kan sine ting og snakker sant!

Jeg har fortsatt å lese og fortsatt å lære også innen skolemedisin og ernæring og er fascinert over hva vi etter hvert finner ut av. Det er ikke mange år siden man fant ut at 90% av all serotonin produseres i tarm, og enda møter jeg leger som ikke tror på kost! Nå vi vet til og med at det er flere signaler fra tarm til hjerne enn andre veien. Hvem styrer da hva tenker jeg?

Da jeg lærte at det går direkte nervesignaler mellom hjerte og hjernen begynte jeg å tenke på hvorfor visdom “kjennes” riktig ut i brystet.

Innen ernæring er det utrolig mye å lære. Men at salt ikke alltid er salt har jeg visst fra Julie Vøldan på 70-tallet. Norske myndighetene ber folk å kutte ned på salt uten å skille. Koksalt som er det mest brukte er et raffinert salt som inneholder hovedsaklig natriumklorid. I naturlig salt som havsalt eller bergsalt er forholdet mellom for eksempel kalium og natrium balansert, men i raffinert koksalt er blant annet kalium fjernet. Koksalt er ofte finknust og trenger antiklumpemiddel av forskjellige typer. Det kan være varianter av aluminium, eller E535, E536 og E538, som alle er basert på cyanid. I mange land er det påbudt å tilsette nervegiften fluor i salt, og det norske mattilsynet fikk i 2006 forespørsel om det samme.

Info til det siste avsnittet er tatt fra denne artikkelen:http://kilden.info/?p=698

Selv tar jeg gjerne en strøken teskje uraffinert havsalt i et glass vann noen morgener i uka. Og en neseskyllig med havsalt er vidunderlig når forkjølelsen truer, eller bare som et godt morgenrituale. Og jeg strør maldonsalt, himalayasalt eller ILIANA-lærer Inger Rølland sitt vidunderlige saltblanding med havtorn fra Sverige over maten, vel vitende at jeg får i meg gode mineraler som er nyttige for min kropp!

Comments are closed.