Livslæring og terapi

Jeg er opptatt av at vi må minske skillene mellom våre polariserte ideer om hva som er sykt – friskt. Livet er ikke bare hyggelig og morsomt – og det er ikke sykt å sørge eller bli lei seg. Ideen om det perfekte kan bli en fiende for vekst. Og frykten for sykdom kan hindre mange mennesker i å kjenne etter og bli kjent med den de dypest sett er.

Mye læring hindres av at lærere er redd for å bli terapeuter. Elever/studenter kan “sette seg fast” i gamle skuffelser, og man trenger å kunne bruke metoder som for noen vil kalles terapi. Jeg har hatt mange unge mennesker til ILIANA-livsveiledning som ikke har fått hjelp på skolen til å komme over slike skuffelser. De henger etter og klandrer seg selv. De har ikke lært noe om å gå igjennom “sorgtuneller” og de har urealistiske ideer om hvem de ønsker å være. Til slutt blir de kalt syke. Det blir en ond sirkel.

SELVutvikling må inn i skolen. Først må nok lærerene få dette inn i lærerutdannelsen. På Nesna lærerhøyskole har jeg ved to anledninger hatt seminar om dette. På Tromsø universitet har jeg vært med på å skolere lærere som skulle oppgraderes innen pedagogikk. Litt over halvparten mente dette var den viktigste læringen de noen gang hadde fått. Resten ble provosert over at de skulle “gå inn i seg selv” og mente dette ikke hadde noe med lærergjærningen å gjøre. Dette er en del år siden – så forhåpentligvis er dette forandret. Selvutvikling står i lærerplanen.

Kanskje vil livslæring kunne komme inn i skolen etter hvert. Da står mange ILIANA-livsveiledere klare til jobben! Finn en ILIANA-livsveileder

Skriv en kommentar

 

 

 

Du kan bruke disse HTML etikettene (tags)

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>